Det Norske Akademis Ordbok

jækel

jækel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; jækelen, jækler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
jækelen
ubestemt form flertall
jækler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jæ:`k(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av djevel; jf. dægeren
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 djevel
SITATER
  • hvad er det for en jekel som har forbyttet hattene våre
     (Dagbladet 1930/77/9/1)
  • ingen jækel hadde på forhånd fortalt oss at det var en hel konsert
     (Odd Medbøe Flax 176 1980)