isolator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; isolatoren, isolatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
isolatoren
ubestemt form flertall
isolatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[isola:´tor]
BETYDNING OG BRUK
fysikk
isolerende stoff eller gjenstand
| jf. isolasjon
UTTRYKK
elektrisk isolator
stoff, f.eks. porselen og glass, som leder elektrisitet
dårlig