Det Norske Akademis Ordbok

isne

isne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLisnet, isnet, isning
preteritum
isnet
perfektum partisipp
isnet
verbalsubstantiv
isning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i:`snə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av is; grunnbetydning 'fryse til is'; se også isnende
BETYDNING OG BRUK
1 
ofte brukt med formelt subjekt det
 bli iskald (av kulde, skrekk)
SITATER
  • da isned hans hjerte, da stansed hans blod
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 71)
  • blæsten tok godt, det isnet i ryggen
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 170 1930)
  • det isnede i hende, saa ræd blev hun
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 13 1879)
  • jeg isnet ved synet av [narkotikahunden] og fryktet de skulle finne narkotika på rommet mitt
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
2 
gjøre (særlig person eller kroppsdel) iskald (som følge av kulde, skrekk)
SITATER
  • ej gufs fra bræ, ej sno fra kyst, skal isne mer hans lille bryst
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 118)
  • den kalde vinersnoen isnet tvers gjennom de tynne klærne
     (Margaret Skjelbred Andrea D 145 2006)
2.1 
i passiv
 
isnes
 foreldet
 bli iskald (av kulde, skrekk)
SITAT
  • naar hun mindedes, hvad hun havde gjennemgaaet, isnedes hun nedover ryggen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 140 1884)