Det Norske Akademis Ordbok

isnende

isnende 
adjektiv
ETYMOLOGI
presens partisipp av isne
BETYDNING OG BRUK
1 
som gjør (noen) kald
; iskald
SITATER
  • isnende sno
     (Aftenposten 1933/652/1/1)
  • der er intet uten den isnende tomhed
     (Bernt Lie Mot Overmagt 178 1907)
  • en isnende følelse
     (Thomas Krag Ada Wilde 122 1896)
  • naar de træffes sammen i spisesalen eller i læsesalen, saa iagttar de bare en isnende taushed ligeoverfor hinanden
     (Lys og Skygge 1908/nr. 11/7 Kristian F. Biller)
     | fra historien «Spøgelsesklownen»
2 
som forsterkende adverb
SITAT
  • vinden blåste isnende rå
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
UTTRYKK
isnende klar
også overført
 klar som is
  • luften [var] isnende klar og ren
     (Sigrid Undset Vaaren 196 1914)
  • [stemmen] var så isnende klar og kald og distinkt at alt annet stilnet
     (Terje Stigen Katedralen LBK 1987)
isnende kald
kald som is
; iskald
  • de sitter rundt ilden og forsøker å bli varme i den isnende kalde vinden
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
  • han ble isnende kald av redsel
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)