islender
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; islenderen, islendere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
islenderen
ubestemt form flertall
islendere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i:´slendər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Island;
jf. tysk Isländer
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
SITAT
-
vore kongesagaers berømte forfatter, islænderen Snorro Sturleson(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,1 438)
2
tykk, strikket ullgenser med tofarget mønster
; islandstrøye
SITATER
-
kledd som til strengeste vinterfrost: vindjakke utenpå tykk islender
-
uformelige vamser, islendere som hang ned på knærne(Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 51 1975)| jf. vams
-
en kvinne i islender og oljehyre
-
[hun] har stått bak disken fra morgen til kveld og forsynt sjøfolk med skinke og ost og islendere og fiskegarn
-
han tok på en islender og godt regntøy(Jan Kjærstad En tid for å leve 55 2021)
-
Ivar har islenderen på(Trude Marstein Egne barn 178 2022)