Det Norske Akademis Ordbok

ising

ising 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; isingen, isinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
isingen
ubestemt form flertall
isinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i:`siŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ise, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å ise
2 
isende fornemmelse
; frysning
EKSEMPEL
  • ising i tennene
SITATER
  • der gik som en ising gjennom folk
     (Johan Bojer Samlede verker IV 70)
  • en ising som når man drikker vann etter å ha spist kamferdrops
     (Tor Ulven Avløsning 137 1993)
3 
tynt lag, tynn hinne av is som danner seg når det (plutselig) kommer regn på frossent underlag