Det Norske Akademis Ordbok

isende

isende 
adjektiv
UTTALE[i:`s(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av ise; jf. isnende
BETYDNING OG BRUK
1 
som man blir iskald av
; som gir en iskald følelse
SITATER
  • den isende nattekulden
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 116 1892)
  • snøfokken pisket tett og isende mot Håkon Muris ansiktshud
     (Stig Holmås Lampeskjermer LBK 1998)
  • en isende vind feide lavt langs asfalten
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
1.1 
overført, om skrekk eller annen negativ følelse
 som har en virkning som minner om sterk kulde
; som man (nærmest) lammes eller stivner til av
; svært pinefull
SITATER
  • en liden isende vaande af forskrækkelse
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 36)
  • hun kjente plutselig en isende angst
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
1.2 
overført, om mine, opptreden e.l.
 som uttrykker svært kalde, fiendtlige følelser
; iskald
EKSEMPEL
  • et isende blikk
SITATER
2 
som forsterkende adverb
EKSEMPEL
  • luften var isende klar
SITAT
  • [bostedet] laa saa isende fladt og hælded just saameget at det var vassrent
     (Hans E. Kinck Fru Anny Porse 146 1900)
     | flatt som is
UTTRYKK
isende kald
også overført
 kald som is
; svært kald
; iskald
  • [en] skarp og isende kold afvisning
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 144 1882)
  • her [var] saa isende koldt i vandet
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 199 1919)
  • et isende kaldt blikk
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
  • Nansen svømte på, det var isende kaldt og vanskelig å svømme med klær på
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • det er isende kaldt i denne forbannede leiligheten
     (Helene Uri Hålke 200 2016)
  • [vinteren] er som best når den er isende kald
     (Stig Aasvik Lofotveggen 312 2017)