Det Norske Akademis Ordbok

irritabilitet

irritabilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; irritabiliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
irritabiliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[iritabilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av irritabel med suffikset -itet; jf. irritere
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være irritabel, dvs. lett bli irritert
SITAT
  • menns symptomer på depresjon kan være irritabilitet og sinne og høyt alkoholforbruk
     (Dagens Medisin 12.09.2013/4)
2 
fysiologi
 reaksjon (i nerve- og muskelceller) på en påvirkning utenfra
; eksitabilitet