eire verb BØYNINGeiret, eiret preteritum eiret perfektum partisipp eiret FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI av norrønt *eirga; jf. tilsvarende dansk form irre; jf. også eir BETYDNING OG BRUK dialektalt bli dekket av irr SITAT noen armaturer med fester har eiret (irret) i stykker (veier24.no 24.05.2022)
