Det Norske Akademis Ordbok

selvironi

selvironi 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
ironi som man viser overfor seg selv
; det at man ironiserer over seg selv
SITATER
  • komikens høieste form, selvironien
     (Marcus Jacob Monrad Æsthetik I 150 1889)
  • mennesket ler for ikke at graate, martrer sig med munter selvironi
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 47 1923)
  • en form for brutal sjarm som ispedd en temmelig høyrøstet selvironi gjorde ham til et karismatisk midtpunkt i de fleste forsamlinger
     (Herman Willis St. Olav 59 2004)
  • jeg tror hun hadde glede av å være [kritisk], det hadde hun sagt til meg med en snev av selvironi
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
  • sur, innadvendt og uten evne til selvironi
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
  • selvironi og humor er gull verdt i samtaler som skal flyte lett
     (Sigrid Sollund Vinn diskusjonen 140 2024)