irettesette
verb
MODERAT BOKMÅLirettesettelse 
verbalsubstantiv
irettesettelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ire`t:əsetə]
ETYMOLOGI
til sette i rette;
se også irettesettelse
BETYDNING OG BRUK
kritisere for upassende oppførsel
; sette på plass
EKSEMPEL
-
læreren irettesatte en av elevene
SITATER
-
da tok Peter ham [dvs. Jesus] til side og ga seg til å irettesette ham(Matt 16,22)
-
paven irettesetter Hitler(Aftenposten 1934/376/3/3)
-
han så mildt irettesettende på henne
-
han håpet at de ville … irettesette ham
-
en bør irettesette seg selv oftere enn en irettesetter andre(Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)