Det Norske Akademis Ordbok

irettesette

irettesette 
verb
BØYNINGirettesettelse
UTTALE[ire`t:əsetə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
kritisere for upassende oppførsel
; sette på plass
EKSEMPEL
  • læreren irettesatte en av elevene
SITATER
  • da tok Peter ham [dvs. Jesus] til side og ga seg til å irettesette ham
     (Matt 16,22)
  • paven irettesetter Hitler
     (Aftenposten 1934/376/3/3)
  • han så mildt irettesettende på henne
     (Bernhard Borge Skjult mønster 13 1950)
  • han håpet at de ville … irettesette ham
     (Dag Solstad Spiraler 44 1965)
  • en bør irettesette seg selv oftere enn en irettesetter andre
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)