Det Norske Akademis Ordbok

invalidere

invalidere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinvaliderte, invalidert, invalidering
preteritum
invaliderte
perfektum partisipp
invalidert
verbalsubstantiv
invalidering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[invalide:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av invalid (adjektiv); jf. engelsk invalidate og fransk invalider
BETYDNING OG BRUK
1 
invalidisere
SITAT
  • dårlig ledelse og manglende organisering av arbeidet kan gjøre folk syke, og invalidere dem for livstid
     (Dagbladet 25.11.2007/26)
2 
forkaste
; underkjenne
; diskreditere
SITATER
  • invalidering av en stor kategori mennesker som ikke er konforme og derfor påklistres merkelappen psykotisk
     (Universitas 1967/11/10/3)
  • [han er] som barn invalidert av sin egen mor
     (Dagbladet 1969/113/5/2)