Det Norske Akademis Ordbok

intellektualist

intellektualist 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intellektualisten, intellektualister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intellektualisten
ubestemt form flertall
intellektualister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[int(ə)lektuali´st], [intelektuali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av intellektualisme med suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person med utpreget intellektuell legning
; person som dyrker intellektualismen
SITATER
  • den skarpsindige iskalde intellektualist, super-egoisten, er ofte leder idag
     (Farmand 1968/7/53/2)
  • den [gamle kirke] var ikke plagsom, som en moderne intellektualist gjerne tror
     (Universitetets radioforedrag B 4,8)
  • innspillingen [er] et godt utgangspunkt for å endre oppfatning av [dirigenten Pierre] Boulez som en intellektualist på podiet
     (Dagbladet 20.06.2004/1/50)
  • jf. tittelen på artikkelen
     
    Den kolde intellektualist og de dypere livsverdier
     (Arnulf Øverland 1934)
filosofi
 person som mener at man kan få innsyn i evige sannheter gjennom fornuften alene
SITAT
  • Augustin var fremdeles intellektualist i ordets egentlige betydning i 386. Matematikken viste ham at evige sannheter var oppnåelige
     (Trond Berg Eriksen Augustin 95 2000)