intellektualitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; intellektualiteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
intellektualiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[int(ə)lektualite:´t], [intelektualite:´t]
ETYMOLOGI
fra senlatin intellectualitas; jf. tysk Intellektualität, fransk intellectualité, engelsk intellectuality, jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
egenskapen å være intellektuell
; intellektuell legning, evne eller kapasitet
SITATER
-
den gjennomtrengende intellektualitet hos revolusjonslederen Leo
-
dette bidro i stor grad til å sette en individualisme preget av intellektualitet og kritikk av dogmene på sidelinja