Det Norske Akademis Ordbok

intellekt

intellekt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; intellektet, intellekter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
intellektet
ubestemt form flertall
intellekter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[int(ə)le´kt], [intele´kt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin intellectus 'forståelse, forstand', til intelligere 'forstå'; jf. intelligens
BETYDNING OG BRUK
1 
menneskets forstand og fornuft (til forskjell fra følelsene)
; resonnerende evne
; intelligens
EKSEMPEL
  • et skarpt intellekt
SITATER
  • [en litteratur som] ikke er grodd frem av et sant og naturlig følelsesliv, men utelukkende er skapt av intellektet
     (Morgenbladet 1933/338/4/1)
  • hans intellekt rager høyt over de fleste
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
  • [hun forstår] at det er forskjell på intellekt og følelser
     (Benedicte Meyer Kroneberg En rettferdig krig LBK 2012)
2 
metonymisk
 intelligent person
SITAT
  • selv en Roland Bartheselev i tredje ledd er et langt mer imponerende intellekt enn Hume, Hegel og Kant til sammen
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)