Det Norske Akademis Ordbok

insult

insult 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; insulten, insulter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
insulten
ubestemt form flertall
insulter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insu´lt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin insultus 'angrep'; jf. tysk Insult, fransk insulte; jf. insultere
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
 fornærmelse
SITATER
  • insult på kropp og sjel
     (Morgenbladet 1934/227/5/1)
  • en artikel med overskrift «insult mod en dame»
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 249 1896)