Det Norske Akademis Ordbok

instrumentist

instrumentist 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; instrumentisten, instrumentister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
instrumentisten
ubestemt form flertall
instrumentister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[instrumenti´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk instrumentiste, avledet av instrument; jf. instrument og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold eller arkaiserende
 musiker
; musikant
; instrumentalist
SITATER
  • et harmoniorchester paa 120 instrumentister
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 39)
  • [Rietz] er en dygtig musiker, en fortræffelig kontrapunktist og instrumentist
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 96)
  • stadsmusikanten i Arendal, som hadde «kgl. exspektancebrev paa at være instrumentist i Arendal, Risør og Nedenes len»
     (Gabriel Scott Jernbyrden (1919) 206)
  • i korthet gikk [stadsmusikantordningen] ut på at en musikant søkte magistraten i en by om å få nedsette seg som instrumentist
     (Laagendalsposten 07.07.2015/7)