instrumentering
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[instrumente:´riŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til instrumentere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1
teknikk
det å instrumentere(s)
1.1
utstyr, apparatur i form av tekniske instrumenter
SITAT
-
instrumenteringen gjør det nu mulig å flyve i mørke og i usiktbart vær(Aftenposten 1939/477/1/2)
2
musikk
det å instrumentere(s)
SITATER
-
Rimski-Korsakov er en ren virtuos i instrumentering
-
en uvanlig fin instrumentering med orientalsk koloritt