Det Norske Akademis Ordbok

instrumentering

instrumentering 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; instrumenteringen, instrumenteringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
instrumenteringen
ubestemt form flertall
instrumenteringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[instrumente:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til instrumentere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
teknikk
 det å instrumentere, utstyre med tekniske instrumenter
1.1 
utstyr, apparatur i form av tekniske instrumenter
SITAT
  • instrumenteringen gjør det nu mulig å flyve i mørke og i usiktbart vær
     (Aftenposten 1939/477/1/2)
2 
musikk
 det å instrumentere, utsette et musikkstykke for instrumenter
; valg av instrumenter til (stemmene i) en komposisjon
SITATER
  • Rimski-Korsakov er en ren virtuos i instrumentering
     (Børre Qvamme Musikk 57 1944)
  • en uvanlig fin instrumentering med orientalsk koloritt
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 87 1999)
  • jeg ble inspirert til å prøve meg på nye klanger og annen instrumentering enn jeg hadde jobbet med så langt
     (Anne Grete Preus Sangbok 45 2007)
     | fra kapittelinnledning