Det Norske Akademis Ordbok

strengeinstrument

strengeinstrument 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
musikk
 instrument hvor tonen frembringes ved at strenger strykes eller anslås, f.eks. fiolin, gitar, harpe, klaver
 | jf. klimpreinstrument, strykeinstrument
SITATER
  • en ung kvinne [satt] opp imot veggen med et strengeinstrument
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 68 1950)
  • lyden av strengeinstrumentene var en vederkvegelse blant all den andre swingstøyen
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 60 1991)
  • de store galleriene på domkirkefasaden får den til å ligne et strengeinstrument
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 164 1997)
  • fra et eller annet sted i larmen av mumlende bønn lyder trommer og strengeinstrumenter
     (Sigmund Jensen Hvite dverger, svarte hull 72 2002)