inskribere
verb
MODERAT BOKMÅLinskriberte, inskribert, inskribering 
preteritum
inskriberte
perfektum partisipp
inskribert
verbalsubstantiv
inskribering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inskribe:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin inscribere, av in 'inn i', jf. prefikset in-, og scribere 'skrive'; jf. tysk inskribieren, engelsk inscribe
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
risse, gravere inn (som pynt, motto e.l.)
| jf. gravere
SITAT
-
på gullmedaljen er inskribert «Good luck from the boys»(Farmand 1968/13/67/3)
2
foreldet
; innmelde
SITAT
-
den 25. okt, ved semestrets begyndelse, indskriberedes min [Henrik Ibsens] søn som juridisk studerende ved München Universitet