Det Norske Akademis Ordbok

immatrikulere

immatrikulere 
verb
MODERAT BOKMÅLimmatrikulerte, immatrikulert, immatrikulering
preteritum
immatrikulerte
perfektum partisipp
immatrikulert
verbalsubstantiv
immatrikulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[imatrikule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin immatriculare 'innføre i matrikkel'; se im- og matrikkel
BETYDNING OG BRUK
utdanning
 registrere som student ved universitet eller høyskole
SITATER
  • immatrikuleres som juridisk studerende ved Kr[istiania] universitet
     (Ibsenårbok 1979/256)
  • refleksivt
     
    de immatrikulerte seg ved universitetet
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 290 2009)