Det Norske Akademis Ordbok

gravere

gravere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgraverte, gravert, gravering
preteritum
graverte
perfektum partisipp
gravert
verbalsubstantiv
gravering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grave:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk gravieren, fra fransk graver 'innrisse'; opprinnelig fra middelnedertysk graven eller middelnederlandsk graven 'grave'; se også gravering
BETYDNING OG BRUK
1 
med gravstikke risse inn (bokstaver, tall, figurer, motiver) i metall, stein e.l.
 | jf. niellere
EKSEMPEL
  • gravere initialer
SITATER
  • en sølvskje med familiens emblem gravert på skaftet
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)
  • kulepenner gravert med skrift i sølv og gull
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
  • messingskiltet jeg fikk gravert med våre navn allerede før vi flyttet inn
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
  • navnet på den døde graveres på en plate på minnestedet
     (Tønsbergs Blad 10.12.2015/4)
UTTRYKK
gravere inn
inngravere
  • ved låsene har noen gravert inn WW – Wilhelm Wankelberg
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl Den sjette søvn LBK 1998)
  • datoen [er] gravert inn [i gifteringen], den trettende selvfølgelig
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • han sitter og graverer inn mønster på [vasen] med en tynn gravørnål
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
2 
danne tegning i grafisk trykkplate (som så kan trykkes på papir)
 | jf. kobberstikk
SITATER
  • gravere slige billeder, som de, der står i de engelske bøgerne
     (Henrik Ibsen Vildanden 111 1884)
  • [kunstnerne] stiller til sammen ut 25 arbeider. Objekter, graverte bilder, glassteppe og installasjon
     (Nordlys 24.06.2003/34)