insinuant
adjektiv
MODERAT BOKMÅLinsinuant 
nøytrum
insinuant
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[insinua´nt]
ETYMOLOGI
via fransk insinuant, fra latin insinuans (genitiv insinuantis), presens partisipp av insinuare, se insinuere
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
som prøver å innsmigre seg
; innsmigrende
; slesk
SITATER
-
endogaa de simpleste franskmænd have et let, insinuante væsen
-
aldrig i mit liv har jeg seet en saa insinuant skabning
2
som kommer med insinuasjoner
; insinuerende
SITAT
-
etter visse insinuante presseskriverier, ble [forholdene] undersøkt av en offisiell granskningskommisjon