Det Norske Akademis Ordbok

innøve

innøve 
verb
BØYNINGinnøvde / innøvet, innøvd / innøvet, innøving, innøvelse
UTTALE[i´n:øvə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av inn og øve etter mønster fra tysk einüben
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 øve, trene (noen) opp (i kunst, ferdighet e.l.)
SITAT
  • eleverne indøvedes fra først af i smaa, letspillelige stykker
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 268)
UTTRYKK
være innøvet med
foreldet, sjelden
 være vant med
  • de vare saa indøvede med hinanden, forstod saa vel et lidet vink eller en svag betoning
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 130 1882)
2 
lære (noe) ved gjentatte øvelser
; øve inn (noe)
EKSEMPEL
  • innøve en rolle, en tale
SITATER
  • gjennem danske grammatiker indøvedes det norske sprog i skolerne
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 264)
  • de teaterviser, som hun hørte om aftenen, pleiede hun den følgende dag at indøve i hjemmet
     (Clara Tschudi Goethes Moder 13 1916)
  • den makt og disposisjonsrett over soldatens kropp som innøves i disiplinen, i parader, hanemarsj
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 49 1986)
  • skrevne eller godt innøvde soli
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 115 1991)