Det Norske Akademis Ordbok

innvirke

innvirke 
verb
MODERAT BOKMÅLinnvirkning
verbalsubstantiv
innvirkning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk inwirken, jf. inn og virke; se også innvirkning
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden, mest i adjektivisk perfektum partisipp
 innveve
; brodere (med)
 | jf. gullinnvirket
EKSEMPEL
  • et teppe innvirket med gulltråder
2 
øve innflytelse, virke inn (på)
SITATER
  • et paa nationaliteten skadeligt indvirkende element
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 280)
  • ingen av oss forsto … hvor sterkt hennes nærvær innvirket på vår sinnsstemning
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)