innvilge
verb
MODERAT BOKMÅLinnvilget, innvilget, innvilgning, innvilgelse 
preteritum
innvilget
perfektum partisipp
innvilget
verbalsubstantiv
innvilgning, innvilgelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nvilgə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
gi samtykke til
EKSEMPEL
-
innvilge en søknad
SITATER
-
[på anklagene svarte jeg] at jeg handlede efter min christendoms lære, at folk forbedrer sig og aflægger laster, det troer jeg ikke er forvildelser, hvilket denne mand senere ved en attest har indvilget(Hans Nielsen Hauge Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser 0 1816)| bekreftet
-
foreldet, med verbalpartikkel[de hadde] indvilget i et saadant forlangende
-
kommunen hadde økonomisk vinning paa at den hadde innvilget mig permission(Brønnøysunds Avis 06.02.1922/2/2)
-
[forsikringsselskapet] skriver at de har funnet å kunne innvilge meg denne erstatning(Fiskaren 18.04.1944/3)
-
i tre dager sto jeg og ringte på hennes dør … Til slutt innvilga hun meg en samtale(Dag Solstad Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land 152 1982)
-
Universitetet i Oslo innvilget meg forskningstermin 1988–1989 [for å skrive boken]
-
verkstedet har fått innvilget et pantelån på 2500 spesidaler
-
en permisjonssøknad som straks ble innvilget(Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
2
med refleksivt hensynsledd
innvilge seg
gi seg selv
; bevilge seg
SITATER
-
for annen gang har stortinget denne uke besluttet å innvilge sig ferie(Nord-Trøndelag 16.07.1921/2/1)
-
en av de lange feriene som våre høyeste folkevalgte har innvilget seg
-
jeg kunne innvilge meg røykepauser etter eget forgodtbefinnende(Stig Beite Løken Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd LBK 2012)