innvilgelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; innvilgelsen, innvilgelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innvilgelsen
ubestemt form flertall
innvilgelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nvilg(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
det å innvilge(s)
SITATER
-
han var redd innvilgelse av søknaden kunne føre til utskeielser(Demokraten 1969/89/16/6)
-
bekreftelse fra arbeidsplassen om innvilgelse av permisjon(Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
2
det som innvilges
; tillatelse
EKSEMPEL
-
innvilgelsen ble trukket tilbake