Det Norske Akademis Ordbok

innstiftelse

innstiftelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innstiftelsen, innstiftelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innstiftelsen
ubestemt form flertall
innstiftelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til innstifte, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å innstifte(s), bringe i stand
; instituering
; etablering
SITATER
  • Quisling mislikte Himmlers og Terbovens innstiftelse av et norsk SS
     (Else Margarete Barth Gud, det er meg 94 1996)
  • gjestene som skulle overvære innstiftelsen av Slottsloven
     (Kurt Aust Kongefrykt 171 2004)
UTTRYKK
innstiftelsen av nattverden
kirkevesen, teologi
 (den kirkelige festen skjærtorsdag som markerer) Jesu siste måltid med disiplene før korsfestelsen, hvor brød og vin blir til Kristi legeme og blod (og som beskrives i Luk 22,19-20 og dessuten i 1 Kor 11,23-26)
 | jf. nattverd
  • Luther som deltager blant disiplene ved innstiftelsen av nattverden
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 157 2013)
     | i billedtekst
  • brødunderet forespeiler Jesu siste måltid og innstiftelsen av nattverden
     (Hilde A. Bliksrud På tvers av tid, rom og grenser 155 2024)
     | jf. brødunder
  • i forbindelse med innstiftelsen av nattverden sa Jesus at «den nye pakt» var knyttet til hans blod og hans død
     (snl.no 06.12.2024)
     | jf. den nye pakt
2 
nå sjelden
 noe som er innstiftet
; skikk
; institusjon
SITATER
  • et langt samlivs uforgjængelige indstiftelser og tilstande med Danmark
     (J.S. Welhaven Samlede Skrifter VI 333)
  • nej, men Constance, saadan maa du ikke tale om Guds indstiftelse, – tænk dig til, hvorledes det vel vilde se ud i verden, hvis ægteskabet ikke var
     (Amalie Skram Constance Ring 291 1885)