Det Norske Akademis Ordbok

instituere

instituere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinstituerte, instituert, instituering
preteritum
instituerte
perfektum partisipp
instituert
verbalsubstantiv
instituering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[institue:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin instituere 'oppstille, innrette, utpeke'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 bringe i stand
; opprette
; etablere
; innstifte
SITATER
  • den av loven selv instituerte rett til kritikk
     (Aftenposten 1934/384/2/2)
  • naturen … instituerer … en sanksjon som er enda mere effektiv enn den sosiale
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 230 1938)
  • paven … instituerte guddommen Satan for å få litt mere penger i avladskassen
     (Stein Ståle Åndemasken 61 1943)
  • hun visste meget godt at hun med dette «vi fire» instituerte en konstellasjon med henne selv som spenningspunkt
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 21 1949)
  • statens oppgave blir å være redskap både for de herskende og de eiendomsløse. Slik blir klassemotsetningen instituert
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)