sige
substantiv
BØYNINGen; sigen, siger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sigen
ubestemt form flertall
siger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[si:`gə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; muligens beslektet med nedertysk sīr, sier, trolig 'peleverk'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre forhold
sidetann på ku (med skjev rot og bøyd, ujevn krone), brukt
i kutannspill