Det Norske Akademis Ordbok

sige

Likt stavede oppslagsord
sige 
substantiv
BØYNINGen; sigen, siger
UTTALE[si:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; muligens beslektet med nedertysk sīr, sier, trolig 'peleverk'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre forhold
 sidetann på ku (med skjev rot og bøyd, ujevn krone), brukt i kutannspill
 | jf. kolp, bremersige og bremerkolp