kompromiss
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kompromisset, kompromisser 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kompromisset
ubestemt form flertall
kompromisser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåmpromi´s:], [kompromi´s:]
ETYMOLOGI
fra fransk compromis, av latin compromissum, perfektum
partisipp av compromittere 'gjensidig
love å godta en tredjemanns avgjørelse'
BETYDNING OG BRUK
avtale eller forlik som er oppnådd gjennom innrømmelser
fra to eller flere parter
SITATER
-
[i et bestyrelsesmøte] kom vi til et kompromis
-
hvad er [omvendelsen] andet end kompromis og slaphet
-
den [nåværende kornordning] var et meget tvilsomt kompromiss med alle kompromissets svakheter(Dagbladet 1931/142/3/1)
-
samliv er krav og kompromiss, tilpasning og diplomati(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)