Det Norske Akademis Ordbok

inngivelse

inngivelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; inngivelsen, inngivelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inngivelsen
ubestemt form flertall
inngivelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til inngive (eldre form av inngi), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å inngi
; det å sende, levere (inn)
2 
litterært
 innfall, innskytelse (gitt av høyere makter)
SITATER
  • kommandørinden havde faat en lys indgivelse
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 41 1886)
  • mit hus, som Skredsvig en trist vinterdag fik indgivelse til at døbe
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 10)