Det Norske Akademis Ordbok

innskytelse

innskytelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; innskytelsen, innskytelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innskytelsen
ubestemt form flertall
innskytelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nʃyt(ə)lsə], [inʃy:´t(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til innskyte, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
plutselig tanke, idé
SITATER
  • [ved en oppfinnelse kommer det] for en stor del an på inspirationen, – på en indskydelse
     (Henrik Ibsen Vildanden 127 1884)
  • jeg har altid tat mig i vare for at gå efter indskydelser
     (Henrik Ibsen Vildanden 175 1884)
  • hans første indskydelse var at kaste sig ned og takke
     (Alexander L. Kielland Fortuna 202 1884)
  • tilskyndelser frikender ingen. Indskydelser ikke heller
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 162 1896)
  • det kom over ham som en indskydelse
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 151 1919)
  • han [gav] etter for et øyeblikks innskytelse
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • min første innskytelse er å løpe til telefonkiosken
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
  • en idiotisk innskytelse hadde fått meg til å drikke noe kald kakao som sto i kjøleskapet
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)