Det Norske Akademis Ordbok

innbilning

innbilning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; innbilningen, innbilninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innbilningen
ubestemt form flertall
innbilninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til innbille; avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å innbille(s)
2 
innbilt forestilling
; antagelse, tro som ikke har grunnlag i virkeligheten
; fantasi
; tankeverden
EKSEMPLER
  • de lever i den innbilning at …
  • være stor i egen innbilning
  • forestillinger eksisterer bare i din egen innbilning
SITATER
  • [profetene] fyller eder med tomme innbilninger
     (Jer 23,16; 2011: de gjør dere tomme)
  • men det må da være inbildning dette, at du aldrig har tid?
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 10 1874)
  • [er det ikke] så’n en drøm, – en indbildning, som har fæstnet sig hos Dem?
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 161 1892)
  • få hende ud af denne indbildning
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 157 1886)