Det Norske Akademis Ordbok

inkonsistent

inkonsistent 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinkonsistent
nøytrum
inkonsistent
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nkånsistent]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk inkonsistent, engelsk inconsistent; av latin in-, se prefikset in-, og consistens (genitiv consistentis), presens partisipp av consistere 'bli stående, holde stand; stanse; stå fast; grunne seg på, stemme overens med'; jf. konsistent
BETYDNING OG BRUK
1 
preget av inkonsistens
; (logisk) usammenhengende
; internt motstridende
; selvmotsigende
SITATER
  • man kan innvende mot negativistene at deres synspunkt er selvrefererende inkonsistent
     (Dagbladet 1969/276/3/3)
  • denne måten å oppfatte økonomi på forklarer noe som ellers framstår som rent selvmotsigende eller inkonsistent
     (Thomas Krogh Fra Frankfurt til Hollywood 136 1991)
  • Diana-symbolet er kanskje like mye inkonsistent som ironisk brukt av Ibsen
     (Eivind Tjønneland Ibsen og moderniteten 56 1993)
  • de mange inkonsistente bøyningsformene … som språkkulturene har måttet dra med seg
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
2 
uforenelig eller i uoverensstemmelse (med noe)
SITATER
  • særskilte retningslinjer for Petroleumsfondets virksomhet ville lett være inkonsistent med annen statlig forretningsdrift eller statlige innkjøp
     (Arne Jon Isachsen Hva gjør oljepengene med oss? 117 2002)
  • reformdokumentet gir uttrykk for en rekke inkonsistente verdier
     (Bent Sofus Tranøy og Øyvind Østerud (red.) Den fragmenterte staten 439 2001)