konsistent
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkonsistent 
nøytrum
konsistent
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsiste´nt]
ETYMOLOGI
fra latin consistens (genitiv consistentis), presens partisipp av consistere 'stå stille eller fast; være
stø, fast'
BETYDNING OG BRUK
1
fast (og varig)
; ensartet
EKSEMPEL
-
konsistente trekk i personligheten
SITAT
-
sosialdemokratiske partier har ikke lenger en konsistent blokk av klassebevissthet å bygge på(Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
2
logisk sammenhengende
; motsigelsesfri
SITATER
-
klare og konsistente normer(Tidsskrift for samfunnsforskning 1960/1/40)
-
jf.trangen til en konsistent løgn som kan forsvare våre forløyne liv
-
historien hans var konsistent og plausibel(Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)