Det Norske Akademis Ordbok

infantilitet

infantilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; infantiliteten, infantiliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
infantiliteten
ubestemt form flertall
infantiliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infantilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin infantilitas (genitiv infantilitatis); jf. tysk Infantilität; jf. også infantil og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
psykologi
 det å være infantil
SITATER
  • idiotisk infantilitet brer seg innenfor alle lag av befolkningen og gir seg utslag som oppmuntres av det offentlige, f.eks. ved tipping
     (Georg Brochmann Mennesket og evigheten 59 1951)
  • en slags forlenget infantilitet som ikke er kommet til orde før
     (Johan Borgen Jeg 120 1959)
2 
infantil handling, uttalelse, opptreden e.l.
; barnslighet
SITAT
  • jeg skal sette deg fri fra mine infame infantiliteter
     (Tor Edvin Dahl Venner 192 1988)