barnslighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å være barnslig
; barnslig preg
SITAT
-
Kaia forløste dem, med sin tilsynelatende uskyld og ærlige barnslighet
2
barnslig handling, uttalelse, opptreden e.l.
SITATER
-
sat i ord … blev det kun barnslighed
-
hun likte ikke prat, som for henne var barnsligheter og utsettelser
-
Newton [var] uten sans for den slags barnsligheter [vitenskapelig konkurranse mellom nasjoner]