Det Norske Akademis Ordbok

infami

infami 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; infamien, infamier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
infamien
ubestemt form flertall
infamier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[infami:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk infamie, av latin infamia; se infam
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å være infam
; skammelighet
; vanry
; æreløshet
SITATER
  • infamien ved en lurvet bande
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 182)
  • det gjengse skryt i anledning av hvor lite folk klarte sig med før i tiden … er en av de infamier som småfolk holder sig selv nede med
     (Aksel Sandemose En flyktning krysser sitt spor 14 1933)
  • det litt fule, indolente smilet … skjuler både elskverdig infami, grenseløs nysgjerrighet og megen viten om menneskene
     (Nordlys 27.01.1990/42)
2 
infam (nederdrektig, ondskapsfull) handling, ytring
; infamitet
SITAT