Det Norske Akademis Ordbok

inerti

inerti 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; inertien
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inertien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inærti:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk inertie, av latin inertia, avledet av iners 'inert'; jf. inert
BETYDNING OG BRUK
uvirksomhet
; dorskhet
; treghet
SITATER
1.1 
tilbøyelighet til å fastholde en bestemt retning for en utvikling, en bestemt handlemåte eller et bestemt standpunkt på tross av påvirkninger utenifra
fysikk, mekanikk
 et legemes tilbøyelighet til å forbli i hvile eller i samme jevne, rettlinjede bevegelse så sant det ikke påvirkes av ytre krefter