inert
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inæ´rt]
ETYMOLOGI
fra latin iners (genitiv inertis) 'udyktighet,
urørlig, treg'
BETYDNING OG BRUK
kjemi, om stoff, metall eller forbindelse
som vanskelig inngår kjemisk forbindelse med annet stoff
; treg
SITAT
-
inert materiale, f.eks. kullaske, sand eller kalksten(Teknisk Ukeblad 1978/13a/33/1–2)
UTTRYKK
inert gass
gass som ikke gjennomgår kjemisk reaksjon ved gitte betingelser
| jf. edelgass