treghet - Det Norske Akademis ordbok

treghet

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

avledet av treg med suffikset -het

BETYDNING OG BRUK

det å være treg

; seighet

; sendrektighet

SITATER

vor fælles motgang, al den træghet jeg har møtt, al vrangviljen og dumheten

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 52)
[Welhaven ble] ofte irritert over [Oslo]befolkningens treghet

(Francis Bull Studier og streiftog i norsk litteratur 74 1931)
den strukturelle arbeidsløsheten som skyldes treghet i omstillingsprosesser

(Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 99 1986)

det å være treg

; ubevegelig

; urokkelig

SITAT

[hver tid er et urolig omhverandre av] fremadhigende og bagudvigende viljer, af opdrift og træghed

(Nils Kjær Samlede Skrifter IV 177)

fysikk, mekanikk

det å være treg

; egenskap ved enhver gjenstand at den vil motsette seg å bli satt i bevegelse eller å få hastigheten forandret