indusere
verb
MODERAT BOKMÅLinduserte, indusert, indusering 
preteritum
induserte
perfektum partisipp
indusert
verbalsubstantiv
indusering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[induse:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin inducere 'føre inn'
BETYDNING OG BRUK
1
logikk
slutte seg til en generell regel, en lovmessighet eller
en hypotese ut fra enkelttilfeller
| jf. dedusere
SITAT
-
tusenårige induserte sammenhenger [blir] brutt
2
fysikk
fremkalle (elektrisk spenning, strøm, magnetisme) ved
induksjon
SITATER
-
indusere en elektrisk strøm ved hjelp av et magnetisk felt
-
den induserte spennings momentanverdi
-
når ankeret roterer, induseres i de på dettes ytterside anbragte ledere en vekselspenning
-
dynamitten som Brian hadde slengt fra seg mellom kondensatorer, kobbertråd og induserte kretser
3
kjemi, biologi
fremkalle eller stimulere en endring eller reaksjon
SITAT
-
indusert fødsel(Tom Egeland Lasaruseffekten 279 2017)
4
overført
fremkalle
; frembringe
; forårsake