Det Norske Akademis Ordbok

dedusere

dedusere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLdeduserte, dedusert, dedusering
preteritum
deduserte
perfektum partisipp
dedusert
verbalsubstantiv
dedusering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deduse:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin deducere 'utlede', av de- og ducere 'dra, trekke, føre, lede'
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 slutte seg til eller forutsi ved hjelp av deduksjon
; utlede
EKSEMPEL
  • dedusere seg frem til et svar
SITATER
  • om denne Winther i høiere grad er dosmer eller slyngel, vil jeg lade være uafgjort; men at han var begge dele vil jeg her deducere
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 439)
  • dødsdriftens virksomhet kan hos de fleste mennesker bare deduseres indirekte
     (Jorunn Hareide Aarbakke Høyt på en vinget hest 74 1976)
  • du, med din kreative intelligens [kan] dedusere deg til resten
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)
  • de kunne ha møttes i Roma en gang, har de dedusert seg frem til, da han var 21 og hun 19. Begge på interrail, han alene, hun med en venninne
     (Hilde Rød-Larsen I Pantalones hus 247 2024)
2 
jus
 gi en fremstilling av (en sak)
 | jf. deduksjon