induktor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; induktoren, induktorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
induktoren
ubestemt form flertall
induktorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[indu´ktor]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
elektro
elektrisk komponent, ofte en spole, som ved elektromagnetisk induksjon motvirker vekselstrøm i kretsen den inngår i
; induksjonsspole
| forløper for transformator