Det Norske Akademis Ordbok

individualisme

individualisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; individualismen, individualismer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
individualismen
ubestemt form flertall
individualismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[individuali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. fransk individualisme, tysk Individualismus; jf. individual-, individuell og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
livsoppfatning eller samfunnsform som setter individets interesser, rettigheter og frihet over fellesskapets
 | til forskjell fra universalisme; jf. også kollektivisme, sosialisme
1.1 
dyrkelse av det enkelte individs uavhengighet og personlige behov (ofte på bekostning av fellesskapet)
EKSEMPEL
  • etisk individualisme
SITATER
  • de saakaldte «dannedes» litteratur … bare præker ubunden individualisme
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 130 1895)
  • en kultur som legitimerer grådighet og egoistisk individualisme
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • du [er] din egen lykkes smed, og som vi leser av den kapitalistiske ideologien som går hånd i hånd med individualismen er lykken materiell og koblet til forbruk
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
  • gjennom klassereisen oppstod nye og uforutsette former for individualisme
     (Karin Sveen Klassereise 76 2000)
2 
lære som anser de store individer som de virkende faktorer i historien
EKSEMPEL
  • historisk individualisme