Det Norske Akademis Ordbok

dyrkelse

dyrkelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy`rk(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til dyrke, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å dyrke(s) som guddom, som noe hellig
 | jf. avgudsdyrkelse, forfedredyrkelse
EKSEMPEL
  • han ble gjenstand for en nesten religiøs dyrkelse
SITATER
  • [han] ringeagtede gudernes dyrkelse
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 408 1873)
  • den katolske kirkens dyrkelse av jomfrumoren
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
1.1 
overført
 det å føle (overstrømmende) beundring eller hengivenhet overfor
; tilbedelse
 | jf. persondyrkelse
SITATER
  • den næsegruse dyrkelse, hans penge og indflydelse nu overalt omgav ham med
     (Alexander L. Kielland Fortuna 120 1884)
  • før når hun hadde været snild mot ham var det altid en slags dyrkelse
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 40 1929)
2 
det å interessere seg for og dyrke et bestemt emne eller fenomen med stort engasjement
; det å dyrke(s)
SITATER
  • renessansens dyrkelse av kunnskap
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 85 1995)
  • hippienes dyrkelse av rusen
     (Peter Serck Natten LBK 2010)