Det Norske Akademis Ordbok

individ

individ 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; individet, individer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
individet
ubestemt form flertall
individer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[indivi:´d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Individuum eller fransk individu, fra latin individuum; av in- og dividuus 'som kan deles'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
biologi
 en enkelt organisme, et enkelt medlem av en bestemt biologisk artsskapning
1.1 
filosofi
 vesen som under alle stofflige forandringer (under hele sin utvikling) beholder sin egenart
1.2 
naturvitenskap
 ting hvor det er en slik sammenheng mellom delene at enheten ikke kan betraktes bare som en tilfeldighet (f.eks. krystall)
2 
et enkelt menneske, person (ofte i motsetning til en gruppe, klasse eller en familie)
2.1 
enkeltmenneske som personlighet
2.2 
ofte nedsettende
 moralsk tvilsom eller forkommen person
; fyr
; subjekt
1 
biologi
 en enkelt organisme, et enkelt medlem av en bestemt biologisk artsskapning
 | jf. eksemplar
EKSEMPLER
  • et individ av slekten Primula
  • fargen skifter fra individ til individ
SITATER
  • noen få individer av disse norske dyrene har overlevd århundrers forfølgelse og nedslakting
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)
  • flere av de endemiske asalene våre består av ganske få individer
     (Arnodd Håpnes Trær i Norge 112 2017)
  • rådyr, rådyr og atter rådyr, som drev i digre flokker nedover dalsiden, flere hundre individer
     (Roy Jacobsen og Anneliese Pitz Mannen som elsket Sibir 41 2019)
1.1 
filosofi
 vesen som under alle stofflige forandringer (under hele sin utvikling) beholder sin egenart
1.2 
naturvitenskap
 ting hvor det er en slik sammenheng mellom delene at enheten ikke kan betraktes bare som en tilfeldighet (f.eks. krystall)
2 
et enkelt menneske, person (ofte i motsetning til en gruppe, klasse eller en familie)
EKSEMPLER
  • et selvstendig individ
  • det enkelte individ
SITATER
  • en digter kan hade idéer, prinsciper, systemer, men aldrig individer
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 299)
  • menneskehedens og individets tragedie og komedie på engang
     (Henrik Ibsen Catilina 11 1875)
  • hvert ellevte individ [i landet] lever på forsorgen
     (Dagbladet 1934/5/7/1)
  • vi snakker om hva et individ er versus en større gruppe av individer
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
2.1 
enkeltmenneske som personlighet
SITATER
  • sandhedskraften i en samfundsaand blandt gudopfyldte frie individer
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 45)
  • den, Gud vil slå i livets strid, ham gør han først til individ
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 213)
2.2 
ofte nedsettende
 moralsk tvilsom eller forkommen person
; fyr
; subjekt
 | jf. eksistens
SITATER
  • et høist forkomment individ
     (Tidens Tegn 1933/84/4/1)
  • en større oprydning blandt byens mere mistenkelige individer
     (Dagsposten 1931/296/4/7)
  • denne person, dette individ hindret ham i at sludre og spase med damen
     (Knut Hamsun Men livet lever I 187 1933)
  • [han] spurgte Bjørnholt om han havde noget «individ», der burde «under behandling»
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 51)
  • en lasaron, en splint, en tater eller et eller annet individ fra byens underverden
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • varmen hadde … fått individer av alle slags løse kategorier til å dukke fram
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)