Det Norske Akademis Ordbok

eksistens

eksistens 
substantiv
BØYNINGen; eksistensen, eksistenser
UTTALE[eksiste´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin existentia, verbalsubstantiv til existere; se eksistere
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært
 det å eksistere
; tilværelse
; liv
SITATER
  • og jeg, for hvem sympathierne næsten er en væsentlig betingelse for min sub- og eksistence!
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 13 (1871))
  • Thomas Aquinas beviser Guds eksistens ved å betrakte verdens beskaffenhet
     (Trond Berg Eriksen Augustin 186 2000)
  • mange har prøvd å bevise Guds eksistens, fra Anselm av Canterbury til Tomas Aquinas …, men ingen har så langt greid det
     (vl.no (Vårt Land) 12.01.2009)
2 
mest i flertall med attributivt adjektiv, nedsettende
 person av tvilsomt slag
EKSEMPEL
  • forkomne eksistenser
SITATER
  • [et] slæng af forfløine existenser
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/2 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • løse eksistenser og voldsforbrydere
     (Aftenposten 1931/388/2/4)
  • merkelige eksistenser som Snaps-Olsen, Ponse-Paalsen, Vise-Andersen og «Jesu-Liv»
     (A-magasinet 27.08.1932/2 John Grieg-Müller)
     | fra artikkelen «Gamle typer og originaler»
  • disse fuldstændig katilinariske eksistenser
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 66)
  • den rene fyll er nok bare det som løse eksistenser besørger til stor forargelse for goodtemplar, kasserer Iversen
     (Peter Bendow Med egen inngang 6 1933)
  • denne kroppen, denne eksistensen hun nå … gikk ved siden av
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 240 1988)