incubus
substantiv
BØYNINGen; incubusen, incubuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
incubusen
ubestemt form flertall
incubuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nkubus]
ETYMOLOGI
fra latin incubus, incubo 'mareritt', i middelalderen ofte fremstilt som en ond ånd som lå oppå menn
og kvinner; jf. latin incubare 'ligge oppå'
BETYDNING OG BRUK
i folketro
mannlig demon, ond ånd
som man mente kunne ha kjønnslig omgang med sovende kvinner
; mare
| jf. succubus
SITATER
-
hun er forstokket inn i margen av sin syndige sjel – hun gir ikke slipp på sin incubus
-
den drømmetilstand … da en mannlig demon, … lat. incubo (incubus) eller inuus, fikk skylden for å voldta kvinner i søvne
-
det er … umåtelig viktig at Satan aldri har vært pederast eller homoseksuell, men alltid viste seg for kvinnelige hekser i mannlig skikkelse, som incubus, – og for trollmenn i kvinnelig skikkelse, nemlig som succubus